Johann Friedrich Struensee

Struensee spilte en viktig rolle for den norske språklige bevisstheten, fordi han påvirket kongen til å gi ham mer makt, og etter hvert gjennomfører ham mange nye reformer, som f.eks at offentlige ansettelser skal utelukkende skje etter kvalifikasjoner, statens byråkrati forenkles, og godseiernes innflytelse minskes. Han avskaffer også blant annet det kongelige råd, tortur innenfor rettsvesenet, og en rekke helligdager.
Struensee får seg mange fiender, og til slutt bli han arrestert for å ha prylt kongen, og blir dømt til døden for majestetsfornærmelse.

Oppgaver

1) kopp, gaffel, tallerken, krus og papir

a) Fordi de er helt vanlige ord for varene som selges på IKEA.

b) Fordi det er blitt en del av språket, fordi det kom fra Tyskland via handel på 1400-tallet.

c) Engelsk er det vanligste språket som snakkes, og det er et språk alle burde lære seg. I noen land har det kanskje tadd litt over, som f.eks her i Norge. Man bruker ord og uttrykk fra det engelske språket ganske ofte, og dette bekymrer mange, spesielt de i eldre generasjon som er glad i sitt eget språk, og vil ikke at det skal forandres noe mer enn nødvendig.

d) Før i tiden hadde Norge bedre kontakt med Tyskland enn med Danmark.

Encyclopedi

Encyclopedi kan forklares hva er ved å si at det er en konversasjonsleksikon, som er at det er større og bedre og mer utdypende enn et annet leksikon. Det stammer fra opplysningstiden, og ble oppfunnet av opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot, sammen med 200 andre medarbeidere. De ville samle all verdens kunnskap i et stort leksikon, som ble et encyklopedi. Forfatterne av dette ble kalt encyklopedister.

Norges største leksikon er Norsk biografisk leksikon, som kom ut på 1900-tallet, og publisert av Aschehoug. Senere samarbeided Aschehoug med Gyldendal om å lage Store norske leksikon i 1978.

Denis Diderot og Christian IV

Bildet av Christian IV er veldig typisk for barokken. I bakgrunnen ser man pene gardiner og dyre gjenstander. Det er mange detaljer, men ikke like rene linjer som bildet av Denis Diderot. Bakgrunnen på Denis Diderot er også mye roligere, uten så mye som skjer der. Han har vanlige klær på seg, og sitter å skriver et eller annet. Christian IV derimot, har en stor krage rundt halsen, og stilige klær med mye glitter. Man kan lure på hva han driver på med, men man ser at det ikke er noe så alminnelig som å skrive.

Artikkel

Når man skriver artikkel, så må man ikke bruke jeg-form, om ikke man vil presse inn sin egen mening på et emne på slutten. Man skal heller bruke en, eller man-form. Når man kommer på en ny tanke, skal man ha et lite avsnitt, og hvert slikt avsnitt skal være på noen linjer. I en artikkel skal det være delt opp i tre deler, 1/5 innledning, 3/5 hoveddel og 1/5 avslutning.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler.

Essay-skriving

Når man skal skrive et essay, er det viktig å være klar over at denne sjangeren er mye friere enn de andre sjangrene. Utgangspunktet er som oftest at du har sett eller opplevd noe uvanlig, eller finne nye måter å tenke på noe som er helt vanlig.
Det er lurt å lage et tankekart før man begynner å skrive, så man får flere ideer og har bedre kontroll.
I starten av essayet bør man være konkret, og man kan skrive noe om en personlig opplevelse, og sitater er en god ide å ta bruk i. Man kan sammenligne å lese et essay med å ta en spasertur. Man går en tur, og nye ting skjer stadig vekk, det blir kanskje en pause eller avstikker, men er alltid på vei mot et mål, selv med omveier. Slik som "Jeg kom plutselig på..." eller "Dette minner meg om den gangen...".

Barokken:

Barokken er kjent som en motsetning av klassisismen, ved at det er fokusert mye rundt døden og dødslengsel, men samtidig noe jordnært og sanselig i det. Det startet på starten av 1600-tallet, en liten stund før klassisismen. Barokken ville både sjokkere og imponere, og språket i barokklitteraturen kan virke overlesset med kunstferdige utsmykninger. Kontrast og overdrivelse er to av de viktigste stiltrekkene.

Dette er en interresant lenke om barokken og renessansen.

Klassisismen:
Klassisismen var en tendens innen kunst og kultur på 1600-tallet, og var ofte forbindet i kontrast med barokken. Det var spesielt i Frankrike det var populært. Det hadde spesielle idealer, som var enkelhet, klarhet, orden, harmoni og beherskelse, og det var fornuften som skulle styre, ikke følelsene.
Mange bygninger var påvirket av klassisismen, med matematiske former som kuben, sirkelen og kvadratet.

Velkommen

Hei og velkommen til min nye blogg.