

Wergeland skrev i flere sjangre, siden han skrev så mange forskjellige verk, noen mer kjent enn andre. Hans sjangre var: Lyrikk, dramatikk, novellistiske skisser, historiske avhandlinger, taler, prekener, essays, brev og embetsskriv.
Wergeland var en grei kar, som så på det som urettferdig at jødene ikke hadde tilgang til landet. Han mente det var feil i forhold til nestekjærligheten, og den liberale ånd. Han var også opptatt av å opplyse andre folk, så han startet en avis, som også gjorde ham kjent som redaktør.
Welhaven er for tiden mest kjent for å være Wergelands motpart, men han var også regnet som en av norges sentrale diktere, samt romantiker, politisk konservativ, og var imot alt som kunne skape uro i det etablerte samfunnet. Han var også tilhenger av embetsmannstaten, og han så ingen fordeler ved et språklig og kulturelt brudd med Danmark.