Wergeland(1808-1845) og Welhaven(1807-1873)

Wergeland skrev i flere sjangre, siden han skrev så mange forskjellige verk, noen mer kjent enn andre. Hans sjangre var: Lyrikk, dramatikk, novellistiske skisser, historiske avhandlinger, taler, prekener, essays, brev og embetsskriv.

Wergeland var en grei kar, som så på det som urettferdig at jødene ikke hadde tilgang til landet. Han mente det var feil i forhold til nestekjærligheten, og den liberale ånd. Han var også opptatt av å opplyse andre folk, så han startet en avis, som også gjorde ham kjent som redaktør.

Welhaven er for tiden mest kjent for å være Wergelands motpart, men han var også regnet som en av norges sentrale diktere, samt romantiker, politisk konservativ, og var imot alt som kunne skape uro i det etablerte samfunnet. Han var også tilhenger av embetsmannstaten, og han så ingen fordeler ved et språklig og kulturelt brudd med Danmark.

Immanuel Kant

Kant vokste opp som en håndverkersønn, men fikk mulighet til å begynne med høyere utdanningssituasjoner på grunn av hans begavelse. Kant er mest sannsynlig best kjent for to ting: Han forsøkte å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det kategoriske imperativ. Hans best kjente formulasjon på dette var "Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov.". Det andre er måten han delte opp verden i "tingen for oss" og "tingen i seg selv".

Det kategoriske imperativ

Kant forsøker i dette verket å «fastsette moralens øverste prinsipp». Han hevdet at det kreves universiell gyldighet i de moralske pliktene, en moralsk plikt for en person må nødvendigvis være en moralsk plikt også for alle andre. Det vil si at man må velge sine prinsipper for handlinger etter hvilke prinsipper man vil at andre skal velge for sine.