Asbjørnsen og Moe

Eventyrsamlere fra andre land:
H. C. Andersen fra Danmark, brødrene Grimm fra Tyskland, Roald Dahl fra Norge /England.

- Asbjørnsen og Moe ble kjent som ung, og bestemte seg for å gjøre noe med alle de muntlige fortellingene som fantes.
- De gikk rundt i Norge og samlet muntlig fortellingtradisjon med blyant og papir.
- Deres første samling (folke- og huldre- eventyr) ble utgitt i ca år 1841, som var før de skilte lag og Moe ble prest og senere biskop.
- Asbjørnsen fortsatte å samle flere eventyr, men ble ikke enig med Moe hvordan språk verkene skulle utgis i.
- De tok i bruk brødrene Grimms prinsipp; "En enkel språkstil i dialektenes sted, mens man beholder fortellingenes opprinnelige form." for å løse problemet.

Wergeland(1808-1845) og Welhaven(1807-1873)

Wergeland skrev i flere sjangre, siden han skrev så mange forskjellige verk, noen mer kjent enn andre. Hans sjangre var: Lyrikk, dramatikk, novellistiske skisser, historiske avhandlinger, taler, prekener, essays, brev og embetsskriv.

Wergeland var en grei kar, som så på det som urettferdig at jødene ikke hadde tilgang til landet. Han mente det var feil i forhold til nestekjærligheten, og den liberale ånd. Han var også opptatt av å opplyse andre folk, så han startet en avis, som også gjorde ham kjent som redaktør.

Welhaven er for tiden mest kjent for å være Wergelands motpart, men han var også regnet som en av norges sentrale diktere, samt romantiker, politisk konservativ, og var imot alt som kunne skape uro i det etablerte samfunnet. Han var også tilhenger av embetsmannstaten, og han så ingen fordeler ved et språklig og kulturelt brudd med Danmark.

Immanuel Kant

Kant vokste opp som en håndverkersønn, men fikk mulighet til å begynne med høyere utdanningssituasjoner på grunn av hans begavelse. Kant er mest sannsynlig best kjent for to ting: Han forsøkte å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det kategoriske imperativ. Hans best kjente formulasjon på dette var "Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov.". Det andre er måten han delte opp verden i "tingen for oss" og "tingen i seg selv".

Det kategoriske imperativ

Kant forsøker i dette verket å «fastsette moralens øverste prinsipp». Han hevdet at det kreves universiell gyldighet i de moralske pliktene, en moralsk plikt for en person må nødvendigvis være en moralsk plikt også for alle andre. Det vil si at man må velge sine prinsipper for handlinger etter hvilke prinsipper man vil at andre skal velge for sine.

Johann Friedrich Struensee

Struensee spilte en viktig rolle for den norske språklige bevisstheten, fordi han påvirket kongen til å gi ham mer makt, og etter hvert gjennomfører ham mange nye reformer, som f.eks at offentlige ansettelser skal utelukkende skje etter kvalifikasjoner, statens byråkrati forenkles, og godseiernes innflytelse minskes. Han avskaffer også blant annet det kongelige råd, tortur innenfor rettsvesenet, og en rekke helligdager.
Struensee får seg mange fiender, og til slutt bli han arrestert for å ha prylt kongen, og blir dømt til døden for majestetsfornærmelse.

Oppgaver

1) kopp, gaffel, tallerken, krus og papir

a) Fordi de er helt vanlige ord for varene som selges på IKEA.

b) Fordi det er blitt en del av språket, fordi det kom fra Tyskland via handel på 1400-tallet.

c) Engelsk er det vanligste språket som snakkes, og det er et språk alle burde lære seg. I noen land har det kanskje tadd litt over, som f.eks her i Norge. Man bruker ord og uttrykk fra det engelske språket ganske ofte, og dette bekymrer mange, spesielt de i eldre generasjon som er glad i sitt eget språk, og vil ikke at det skal forandres noe mer enn nødvendig.

d) Før i tiden hadde Norge bedre kontakt med Tyskland enn med Danmark.

Encyclopedi

Encyclopedi kan forklares hva er ved å si at det er en konversasjonsleksikon, som er at det er større og bedre og mer utdypende enn et annet leksikon. Det stammer fra opplysningstiden, og ble oppfunnet av opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot, sammen med 200 andre medarbeidere. De ville samle all verdens kunnskap i et stort leksikon, som ble et encyklopedi. Forfatterne av dette ble kalt encyklopedister.

Norges største leksikon er Norsk biografisk leksikon, som kom ut på 1900-tallet, og publisert av Aschehoug. Senere samarbeided Aschehoug med Gyldendal om å lage Store norske leksikon i 1978.