Tøm Teksten

1) "Hvem formulerte første gang spørsmålet om at nordmenn burde ha et eget skriftspråk?"
En norsk medisinstudent ved navn Gregers Fougner Lundh(1786-1836) kom først med ideen en gang han var i København.
2) "Nevn noen av årsakene til at nordmenn ikke ville kalle det danske skriftspråket i Norge for dansk lenger."
Unionsoppløsningen med Danmark forsterket lysten på å ha egen regjering og nasjonalforsamling, og også den nasjonal-språklige interessen.
3) "Hvorfor fikk tanken om et eget norsk skriftspråk bred støtte?"
Det var mange forskjellige meninger om hvordan dette skulle bli, og argumentene for ganske mye mot hverandre. Det kom fram ti helt ulike løsninger, som var Fornorskninglinjen, og Målreisingslinjen. Det var struktur i språket, mot å bytte ut ord for ord etter hvert.

Omvendelsen av Paulus

Dette bildet viser da Apostelen Paulus ble omvendet til kristendommen. Bildet er også framstilt i norsk boka som noen kanskje ser, og det er grovt sett fra 1600-tallet, men har visstnok en betydning i 1800-tallet og.

Bildet har en sterk kontrast mellom skygge og lys, og bildet er svært detaljert, som var et virkemiddel på 1800-tallet.

Brudeferden i Hardanger

Dette bildet presenterer en vill og majestetisk natur, som er kombinert med en harmoni og idyll slik at det sees på som et pent bilde.

Asbjørnsen og Moe

Eventyrsamlere fra andre land:
H. C. Andersen fra Danmark, brødrene Grimm fra Tyskland, Roald Dahl fra Norge /England.

- Asbjørnsen og Moe ble kjent som ung, og bestemte seg for å gjøre noe med alle de muntlige fortellingene som fantes.
- De gikk rundt i Norge og samlet muntlig fortellingtradisjon med blyant og papir.
- Deres første samling (folke- og huldre- eventyr) ble utgitt i ca år 1841, som var før de skilte lag og Moe ble prest og senere biskop.
- Asbjørnsen fortsatte å samle flere eventyr, men ble ikke enig med Moe hvordan språk verkene skulle utgis i.
- De tok i bruk brødrene Grimms prinsipp; "En enkel språkstil i dialektenes sted, mens man beholder fortellingenes opprinnelige form." for å løse problemet.

Wergeland(1808-1845) og Welhaven(1807-1873)

Wergeland skrev i flere sjangre, siden han skrev så mange forskjellige verk, noen mer kjent enn andre. Hans sjangre var: Lyrikk, dramatikk, novellistiske skisser, historiske avhandlinger, taler, prekener, essays, brev og embetsskriv.

Wergeland var en grei kar, som så på det som urettferdig at jødene ikke hadde tilgang til landet. Han mente det var feil i forhold til nestekjærligheten, og den liberale ånd. Han var også opptatt av å opplyse andre folk, så han startet en avis, som også gjorde ham kjent som redaktør.

Welhaven er for tiden mest kjent for å være Wergelands motpart, men han var også regnet som en av norges sentrale diktere, samt romantiker, politisk konservativ, og var imot alt som kunne skape uro i det etablerte samfunnet. Han var også tilhenger av embetsmannstaten, og han så ingen fordeler ved et språklig og kulturelt brudd med Danmark.

Immanuel Kant

Kant vokste opp som en håndverkersønn, men fikk mulighet til å begynne med høyere utdanningssituasjoner på grunn av hans begavelse. Kant er mest sannsynlig best kjent for to ting: Han forsøkte å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det kategoriske imperativ. Hans best kjente formulasjon på dette var "Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov.". Det andre er måten han delte opp verden i "tingen for oss" og "tingen i seg selv".

Det kategoriske imperativ

Kant forsøker i dette verket å «fastsette moralens øverste prinsipp». Han hevdet at det kreves universiell gyldighet i de moralske pliktene, en moralsk plikt for en person må nødvendigvis være en moralsk plikt også for alle andre. Det vil si at man må velge sine prinsipper for handlinger etter hvilke prinsipper man vil at andre skal velge for sine.

Johann Friedrich Struensee

Struensee spilte en viktig rolle for den norske språklige bevisstheten, fordi han påvirket kongen til å gi ham mer makt, og etter hvert gjennomfører ham mange nye reformer, som f.eks at offentlige ansettelser skal utelukkende skje etter kvalifikasjoner, statens byråkrati forenkles, og godseiernes innflytelse minskes. Han avskaffer også blant annet det kongelige råd, tortur innenfor rettsvesenet, og en rekke helligdager.
Struensee får seg mange fiender, og til slutt bli han arrestert for å ha prylt kongen, og blir dømt til døden for majestetsfornærmelse.